"For komplisert" for en lærling? Kom igjen, folkens.
Vilde Serina Partapuoli
En historie om hvordan det offentlige Norge klarer å både kreve og forby lærlinger samtidig – og hvorfor det er på tide å skjerpe seg.
La oss snakke om spilleregler.
Vi i bransjen (design, utvikling, kommunikasjon) er ganske frustrerte over hvordan offentlige anbud fungerer. Ikke bare litt frustrerte – genuint, dypt, inderlig frustrerte.
Kravspesifikasjoner som bryter med sunn fornuft. Datasystemer designet av sadister. Den evige gleden av å forklare (igjen og igjen) at vi dessverre ikke kan levere arbeid gratis.
Men vi biter tennene sammen. Vi følger reglene. Selv om det koster oss, byråene og samfunnet som helhet enorme mengder ressurser og tid. Og selv om denne måten å gjøre ting på kan føre til helt katastrofale resultater. (Ja, vi ser på deg, Helseplattformen.)
For sånn fungerer demokratiet, ikke sant? Vil du ha en endring, må du bruke de demokratiske kanalene. Så må man følge spillereglene i mellomtiden.
Så må man jo forvente at de som utlyser gjør det samme, ikke sant?
Du vet, de som mottar offentlig støtte og våre skattepenger og alt det der. Og spesielt de som sier at de er opptatt av "bærekraft" og "inkludering".
Men neida. Loven gjelder ikke for alle. "Inkludering" gjelder ikke lærlinger.
Og den kampen har vi lyst til å ta.
For nå er vi lei av å se at de som lager reglene, er de første til å bryte dem. Og spesielt provoserende: Når offentlige aktører smykker seg med flotte ord som "bærekraft" og "inkludering", ikke bare bryter loven – men aktivt jobber for å ekskludere lærlinger fra å... lære. (Jepp).
Så vi har begynt å si fra. Heldigvis skyldes det ofte uvitenhet, og de fleste tar ansvar og rydder opp.
Men ikke alle. I stedet blir skattepengene de mottar i støtte brukt til å hyre inn dyre advokater, som igjen kommer med absurde bortforklaringer om hvorfor loven ikke gjelder dem.
Spesielt rart er det, når det i denne saken beviselig er feil at lærlinger gjør et prosjekt verre. Det er jo faktisk motsatt.
Nok er nok. Derfor gikk Sigurd ut i media og klaget inn Doga (Stiftelsen Design og arkitektur Norge) da de mente nettsideprosjektet deres var for "spesialisert" for en lærling.
Resultatet? En knusende seier i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).
😎
Her er saken
Tenk deg at et sykehus, til tross for å være pålagt av loven sa: "Nei, medisinstudenter kan ikke få praksisplass her. Dette er for kompliserte oppgaver. Vi trenger leger med minst ti års erfaring."
Absurd, ikke sant? Hvordan skulle da noen noensinne bli lege?
Men dette er nøyaktig logikken vi møter i offentlige anbud for design- og utviklingsprosjekter. Gang på gang.
Demokratiet har bestemt det slik
Å kreve at lærlinger skal utføre en del av arbeidet i større offentlige anbud er et lovkrav.
Bakgrunnen er enkel: Norge har i flere tiår slitt med å få nok læreplasser til alle ungdommer som ønsker å ta yrkesfag. Det er et stort samfunnsproblem.
Samtidig bruker det offentlige Norge milliarder av skattepengene våre på å kjøpe inn tjenester – inkludert design, utvikling og kommunikasjon.
Så demokratiet bestemte: Hvis det offentlige skal bruke folks skattepenger på å kjøpe tjenester, må leverandørene bidra med læreplasser. Det er logisk. Det er rettferdig. Og det er, som sagt, loven.
Likevel er det mange offentlige aktører som pussig nok mener at de ikke trenger å følge denne loven.
Løft blikket: Det handler om noe større
Som Debatten på NRK og Shazia Majid har løftet opp nylig, så står nå ekstremt mange dyktige unge mennesker – med kompetanse for Norge trenger i fremtiden – utenfor arbeidslivet.
I stedet for å bidra inn i fellesskapet, generere verdier for samfunnet og bygge fremtidens Norge, så bruker mange av dem tiden sin på å skrive ufattelig mange søknader og lete etter febrilsk etter den ene utlysning som ikke krever "minimum 2 års erfaring".
Problemet for arbeidsgivere? Virkeligheten er annerledes enn skolebenken
Hvorfor putter arbeidsgivere denne "minimum 2 års erfaring" inn i alle søknader da? Vel, arbeidsgivere vet at uansett hvor mye utdanning du har, så er virkeligheten ofte er annerledes enn skolebenken.
Det kan kreve tid og ressurser (som man ikke kanskje har) før resultatene kommer og den nyansatte går "i pluss" i regnskapet.
💪 Lærlinger og lovkravet er faktisk en ganske genial løsning på problemet
Lærlingordningen er faktisk en ganske genial og elegant løsning på dette problemet. Takket være ordningen, så kan flere unge både få den "2 års erfaringen" de trenger, samtidig som bedriften kan ta seg god tid med opplæringen (og få støtte av et opplæringssenter som OSVK) – uten det enorme presset med å få den nyansette til å gå i pluss så fort som mulig.
Hvordan lærlingordningen fungerer
(Basert på hvordan vi har fått det forklart og egne erfaring)
Det første året skal du investere masse tid i lærlingen. Fordelen er at du som arbeidsgiver kan "forme" en fersk arbeidstaker til å bli ekstra god på det samfunnet, markedet eller byrået selv trenger nå. Lærlingen starter på en lønn med lav sats, og denne økes hvert halvår.
Joda, du må investere mye tid i å følge opp – spesielt i begynnelsen. Og det er ikke alltid like lett i en byråhverdag. Heldigvis finnes det opplæringskontorer som hjelper.
De kan bistå med mye av det administrative og faglige oppfølgingsarbeidet. Lærlingen deltar på kurs, får veiledning, og følges tett opp.
Det andre året har lærlingen høyere lønn. Og det er her du som arbeidsgiver virkelig vinner på det. Har du gjort en god jobb, så er lærlingen nå ekstremt verdifull for bedriften – mer selvgående, effektiv, og integrert i teamet.
Selvfølgelig må man fortsatt investere tid i å følge opp, men det er ikke nødvendigvis bare negativt, for vi får massevis tilbake.
For eksempel: Lærlingen vi har hos oss akkurat nå bruker tid hos oss til å dypdykke i ny teknologi og nye designmetoder som vi trenger mer kompetanse på, men som vi ikke alltid har tid til å dypdykke i, i en travel hverdag.
Hun slipper å slipper å dra med seg mange unødvendige greier som vi har holdt på med i årevis, og kan heller lære OSS om nye smarte metoder vi kan løse problemet på.
Vi får ny kompetanse som det ellers er vanskelig å finne tid til, og vi kan faktisk ta oss tiden til å gjennomføre den ekstra kule idéen som kundene våre kommer med i et møte, fordi vi kan ta det på vår egen kappe som et "opplæringsprosjekt".
Alt det administrative kan fortsatt opplæringssenteret ta seg av. Og så blir man stadig fulgt opp gjennom hele perioden – både av opplæringssenteret og av bedriften selv.
Det er en vinn-vinn-deal.
Men det er ikke den eneste grunnen.
Spoiler: Lærlinger øker kvaliteten til hele teamet – og gir bedre resultater
Det beste av alt? Team som har med lærlinger blir beviselig bedre.
Fordi det å ha lærlinger ikke er veldedighet. Det er en knallhard strategisk fordel. Både for byrået som ansetter OG for de mottar sluttproduktet som blir produsert.
Dette er ikke bare noe vi selv har erfart. Flere studier, som en Fafo-rapport om innovasjon peker på akkurat dette: Fagarbeidere er helt sentrale for erfaringsbasert innovasjon. Det er de som står i det, som ser de små, daglige forbedringspotensialene. En lærling er en turboladet versjon av dette.
Det er ofte ikke kompetanse, men erfaring lærlinger (og samfunnet) mangler
Det mange lærlinger mangler er ikke evner, kunnskapen og kompetansen.
De mangler ERFARING med hvordan å bruke dette i arbeidslivet. Og fordi de mangler erfaring, så kommer de seg heller aldri inn i arbeidslivet.
Her er noen konkrete og realistiske situasjoner, basert på Sigurds erfaring som sensor på flere IT-lærlingsprosjekter og vår egen erfaring med å ha med lærling på teamet.
Den geniale utvikleren som mangler erfaring med å samarbeide med andre
En lærling kan være en genial utvikler som allerede kan kode ganske avanserte ting alene. Og noen ganger, har satt seg inn i ting på fritiden, som vi selv aldri får tid til å gjøre.
Det de mangler er erfaring med å gjøre dette i et større system, eller å samarbeide med et annet team som også skal bruke og forstå koden.
De må også lære seg å ta hensyn til flere elementer, for eksempel SEO, universell utforming, sikkerhet – eller bare det å forklare dette til en ikke-teknisk kunde.
Designgeniet som utklasser resten av teamet, men må lære seg å jobbe med kunder
En lærling kan være et GENI på designfronten, være ekstremt god på å lage logoer, utklasse alle oss andre i Adobe-programmene, eller ha ekstremt mange "triks" for hvordan man kan AI effektivt i en designprosessen.
Men som alle grafiske designere bittert får erfare: I mange tilfeller er måten man presenterer arbeidet på viktigere enn selve arbeidet.
Og det er lett å bli motløs av forvirrende og motstridende tilbakemeldinger. Men det å virkelig forstå hva som ligger bak? Det krever erfaring.
UX-eksperten som kjenner flere rammeverk enn temaet, men som må lære seg å utnytte de i et "ekte prosjekt" med begrenset budsjett
En lærling kan ha fått testet mange ulike rammeverk og metoder for å jobbe med UX og brukertesting. På skolen får man tid til å jobbe ekstremt grundig, teste i mange runder, og samle verdifull erfaring.
Men i virkeligheten må vi jobbe med begrensede budsjetter og prioriteringer. Da trenger de kanskje erfaring med å vite når man skal bruke de ulike verktøyene og få erfaring det å prioritere – eller jobbe effektivt for å oppnå det samme.
Men gjett hvem som har erfaring? Jo, det er teamet rundt lærlingen. De utfyller med erfaring og kompetansen som lærlingen mangler – og passer på, kvalitetssikrer og veileder steg for steg i hele prosessen.
Som IT-avdelingen hos UiO også understreker, det er faktisk en "vinn-vinn" situasjon for alle parter. Lærlingen, kollegaer, arbeidsgiveren og samfunnet.
Så hvorfor kjempes det så innbitt mot å gjøre det enkelt for lærlinger å lære?
Så hvorfor er det flere offentlige aktører, støttet opp av midler fra felleskassen, som kjemper så innbitt mot dette kravet da?
Det lurer vi også på! 🤔
Når "inkludering" ikke gjelder lærlinger
Det er noe dypt ironisk i at organisasjoner som smykker seg med flotte ord som "bærekraft" og "inkludering" plutselig glemmer hva disse ordene betyr når det kommer til lærlinger.
Bærekraft handler ikke bare om miljø. Det handler også om å gi unge en vei inn i arbeidslivet. Å bygge kompetanse for fremtiden. Å ta samfunnsansvar.
Inkludering handler om å gi folk muligheter. Om å åpne dører. Om å ikke la perfeksjonisme og frykt stå i veien for at nye generasjoner får sjansen sin.
Men når det kommer til lærlinger? Da er det plutselig for vanskelig. For spesialisert. For mye styr.
5 myter om lærlinger (og bilder av sinte katter for å understreke alvoret)
Denne saken handler ikke bare om Doga. Den handler om en rekke aktører som vi det siste året har opplevd jobbe hardt for å motsette seg det å inkludere krav om lærling.
Fellesskapets midler brukt på å hyre inn dyre advokater – som igjen repeterer mange myter som nå må knuses en gang for alle.
La oss gå i gang.
Myte #1: "Prosjektet er for komplisert for lærlinger"
Virkeligheten: Dette er som å si at et sykehus er for komplisert for medisinstudenter.
Lærlinger skal selvfølgelig ikke gjennomføre hele prosjektet alene. De skal delta for å lære, veiledet av resten av teamet. Hvis dere har rutiner for kodegjennomgang og kvalitetssikring (noe enhver seriøs utviklingsbedrift har), så er kvaliteten sikret uansett.
Store, tunge teknologibedrifter som Equinor, Telenor, NRK, UiO og SPK bruker lærlinger.
Er virkelig deres informasjonsnettside mer komplisert enn det NRK driver med?
Kom igjen.
Jeg begynte å lage nettsider som 10-åring, så vanskelig er ikke alle delene.
De tingene som er komplisert og vanskelig, kommer aldri en lærling til å ha ansvar for alene.
Myte #2: "Det er kun folk med 2 års erfaring i arbeidslivet som kan tilføre verdi til ett prosjekt"
Tenk tilbake. Har du noensinne opplevd at du visste noe som læreren din ikke visste?
I vår bransje går utviklingen ekstremt fort – og det er mange ting å lære. Og derfor er det ganske vanlig å oppleve at eleven må ta over fordi læreren kommer til kort.
Kanskje de har brukt mer tid i et spesifikt verktøy eller lært seg å bruke ny teknologi.
Spesielt i vår bransje, er det å begynne å fikle med kode, lage egne spill, lage videoer til Youtube eller "skins" til spill i Photoshop noe som er ganske vanlig å begynne med fra man er ganske liten.
(Teller ikke det?)
Vet du hva gode lærere gjør? De sier ikke: "Slutt med det der! Du må gjøre det akkurat på samme måte som da jeg gikk på skolebenken for 30 år siden.".
De blir i stedet entusiastiske og ber eleven om å dele kunnskapen sin med resten. Og gjerne om å lære det bort til læreren selv.
Og akkurat dette gjelder i arbeidslivet (og spesielt vår bransje) også!
På enkelte områder kan lærlinger ha MER kunnskap, innsikt eller erfaring enn det oss andre har. Og de gjør teamet bedre.
Ikke minst: Erfaring gir ingen garanti for et godt resultat. Selv om jeg har lengre "erfaring" enn lærlingen hos oss nå, så kommer du til å få et mye bedre resultat om hun tar jobben.
Myte #3: "Det finnes ingen lærlinger som kan bidra i design- og nettsideprosjekter"
Virkeligheten: Dette er direkte feil. Det finnes faktisk tre lærlingfag som er skreddersydd for akkurat dette:
IT-utviklerfaget
Læreplanen for IT-utviklerfaget dekker kjerneelementer som:
- Koding og utvikling
- Sikkerhet og personvern
- Planlegge og utvikle løsninger som er energieffektive og bærekraftige
- Utvikle brukergrensesnitt med universell utforming
- Videreutvikle løsninger for å ivareta brukernes behov
(Høres det kjent ut? Det er fordi det er nøyaktig det dere etterspør i anbudene deres.)
Mediedesignfaget
Som lærling i mediedesignfaget jobber du med visuell kommunikasjon, design og produksjon av medierelaterte produkter, tjenester og brukeropplevinger i digitale og fysiske rom.
Læreplanen dekker:
- Visuell kommunikasjon og formspråk rettet mot definerte målgrupper
- Idéarbeid og kreative prosesser
- Design og publisering innenfor budsjett og tidsfrister
- Medieteknologi og hvordan teknologiske valg påvirker brukeropplevelse
- Lover og regler ved design og publisering
Lærlinger i dette faget skal kunne:
- Utvikle, tilpasse og produsere design til ulike medieflater, format og målgrupper
- Designe og produsere grafikk, presentasjoner og visuelle framstillinger
- Nytte ulike teknikker og visuelle virkemidler i design
- Bruke gjeldende regelverk for produksjon og publisering
Innholdsproduksjonfaget
Som lærling i innholdsproduksjonsfaget jobber du med å lage innhold i produksjoner til de digitale flatene virksomheten bruker. Du må finne nye måter å formidle budskapet på til brukerne, både eksternt og internt.
I staten jobber lærlinger i innholdsproduksjon ofte i kommunikasjonsavdelinger. Her får du jobbe med produksjon til ulike kanaler – for eksempel sosiale media, e-læringskurs eller nettsider. Du er med på å sette regien i filmproduksjon, og jobber på tvers med dyktige fagpersoner med ulik kompetanse.
Læreplanen dekker:
- En hel produksjonsprosess
- Lovverk, som universell utforming i praksis
- Ideer og konsept
- Planlegging, koordinering og estimering av ressurser
- Design og produksjon av ulike virkemidler
- Etterarbeid, markedsføring og evaluering
Så nei, argumentet om at "det finnes ingen lærlinger som kan dette" holder ikke.
Myte #4:"Vårt prosjekt er så unikt uforholdsmessig teknisk vanskelig at en lærling ikke kan bidra"
Virkeligheten: Man trenger ikke mastergrad og ti års erfaring for å lage et React-komponent, kvalitetssikre SEO, mobiltilpasse et design eller teste universell utforming.
Hvorfor dette er helt absurd tullete å tro
Det er svært mange misforståelser knyttet til hvor vanskelig det er å kode.
Sannheten er dette: Det å kode er enkelt. Virkelig!
Det tar tid å lære seg. Og det er veldig mange ting å lære.
Likevel. I bunn og grunn er det å kode er i prinsippet det samme som å fortelle en ufattelig dum person nøyaktig hva den skal gjøre, og bryte det ned steg for steg.
Hva som faktisk er vanskelig med kode- og nettsideprosjekter
Det som er vanskelig med å kode eller å bygge en nettside er ikke det å kode en "knapp" eller hver individuelle bit.
Hver "legokloss" er egentlig ganske enkel. Det som er ekstremt vanskelig er å sette sammen alle de individuelle legoklossene på en måte som ivaretar veldig mange hensyn på en gang.
Jo større system, jo flere biter og jo mer langsiktig man tenker, jo mer vrient blir det.
En lærling vil typisk jobbe med de mindre legoklossene. Enten det å kode en knapp, et "komponent", en automatisering her eller der. Før man gradvis gjør mer og mer.
For eksempel har vi brukt lærlinger til å bytte ut en liten del av teknologien i et eksisterende prosjekt, med noe som er bedre og mer effektivt. De får selvfølgelig gjerne bryne seg på større greier etterhvert, men da gjerne interne prosjekter eller helt basic greier til å begynne med.
Dessuten er det ikke slik at man koder noe som helst fra bunnen av. Det meste av koden som ligger i et kodeprosjekt, er det ikke utviklerne du har ansatt som bygger.
Som utviklet jobber man i et "kodemiljø" og med rutiner som har mange mekanismer bygget inn for å holde styr på alle tingene. For selv erfarne utviklere, kan slite med å holde oversikt.
Jo mer erfaring teamet har, jo bedre er disse kodemiljøene. Vi setter for eksempler opp faste regler som sier fra hvis noe bryter universell utforming, eller bryter med retningslinjene vi har for koden.
I mange tilfeller får man ikke lov til å "publisere" koden sin, før den har blitt gjennomgått av en på seniorutvikler på temaet. Ikke minst kan AI-agenter også være ekstremt gode her, til å automatisk si fra og gi tips om forbedringspotensialet.
Det er mange ting med utvikling som er ekstremt komplisert. Men det er hovedsakelig samspillet, det overordnede systemet – ikke de individuelle bitene. Det er selv vanskelig for erfarne folk.
Derfor har vi og de fleste andre som tar utvikling mange integrerte systemer for å sørge for at resultatet blir bra likevel.
Myte #5: "Lærlinger stjeler tid og ressurser og gjør at teamet skaper dårlig resultater"
Virkeligheten: Tvert imot.
Det å få med perspektiver fra yngre og mer uerfarne gjør løsningene bedre. De stiller de "dumme" spørsmålene som får oss til å revurdere hvorfor vi gjør ting på en bestemt måte. De kommer med friske øyne på prosesser vi har gjort på autopilot i årevis.
Og om noe går skjevt? Da er det lærebedriften som har sviktet i kvalitetssikringen – aldri lærlingen. Vi som tar inn lærlinger har ansvar for å sikre kvaliteten. Slik fungerer systemet.
Dessuten er det bare en myte at bedriften som ansetter lærlingen sitter alene med ansvaret her. Systemet med opplæringskontorer (som Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon – OSVK) er designet spesifikt for å håndtere det administrative.
De sikrer at lærlingen følger godkjent læreplan, bistår med oppfølging, og tar seg av det byråkratiske.
Om man selv ikke har tid til å ta en del av opplæringen, tilbyr opplæringssentrene en rekke kurs som tar seg av dette.
Hvorfor lærlingordningen er noe alle burde heie på
Lærlingordningen er en fantastisk måte å komme inn i arbeidslivet på – og alle vinner på det.
Samfunnet vinner ved at flere kommer inn i arbeidslivet – også de som ønsker å lære gjennom mer praktisk erfaring.
Lærlinger vinner fordi de får mer ekte, relevant kunnskap – det markedet faktisk trenger akkurat nå. De kan gå på skole mens de får lønn, og de slipper å sitte i forelesningssaler og lure på "når skal jeg noensinne få bruk for dette?"
Bedrifter vinner fordi de får tilgang på motiverte, ferske talenter som de kan "forme" til å bli ekstra gode på det samfunnet, markedet eller bedriften selv trenger nå.
Men viktigst av alt: Vi leverer bedre kvalitet av å ha med en lærling på teamet.
Vår erfaring med lærlinger
Vi har vært lærebedrift i 6 år, og har hatt tre lærlinger hos oss i de årene.
I de første årene var det en fin løsning for oss for å få en ekstra person på teamet. Og med Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon i ryggen har vi fått trygge rammer, veiledning og enormt god støtte.
Men etterhvert har vi blitt skikkelig tilhengere av ordningen.
Som UiO også sier: Det føles virkelig ut som en "vinn-vinn" situasjon for alle parter.
Fra arbeidsgiverperspektivet har det gitt oss enormt mye verdi (og mye god ledererfaring på veien). For lærlinger som av ulike årsaker ønsker å gå den veien, så kan de tjene penger mens de går på skole.
Ikke minst: Som de politisk engasjerte og idealistiske gjengen vi er i Kult Byrå, ser vi det å gjøre det lettere for unge å få en alternativ vei inn i arbeidslivet og bransjen som en utrolig fin og viktig ting å legge til rette for.
Hvorfor lærlinger faktisk gjør prosjekter bedre 💪
1. Lærlinger kan ofte være bedre enn de erfarne (ja, virkelig)
Her kommer noe som overrasker mange: På enkelte områder har lærlinger faktisk høyere kompetanse enn resten av teamet.
Teknologi utvikler seg raskere enn folk klarer å endre vaner
Teknologien i vårt fag utvikler seg ekstremt raskt. Det handler ikke bare om AI – det handler også om helt grunnleggende ting som hvilke verktøy og metoder som er best practice.
På mange områder blir lærlingene hos oss mye mer effektive på enkelte områder, sammenlignet med oss andre som har mer enn 10 års erfaring.
Eksempel: Container queries
Her er et konkret eksempel: For noen år siden ble "container queries" lansert. Det er en CSS-funksjon som gjør det ekstremt mye enklere å tilpasse et design basert på størrelsen til containeren, i stedet for at du må tenke "mobil" og "PC", uten at du trenger å lene deg på masse JavaScript som gjør siden treig.
(Det høres kanskje ut som en banal enkel greie, men det er faktisk ganske revolusjonerende.)
Problemet? Når du i alle år har vært vant til å tenke på én måte, så er det ekstremt vanskelig å endre vaner og mindset.
Selv om jeg som leder kan si til alle utviklere og designere: "Nå må dere bruke container queries", så er ikke det bare bare å lære seg å tenke på en ny måte – eller endre vaner som er innarbeidet over mange år.
Men når vi tar inn en lærling som ennå ikke har fått disse vanene? Da kan man lære dem å designe på en måte der man tar i bruk de helt nyeste verktøyene fra starten.
2. Gjør resten av teamet bedre
En lærling er en vaksine mot "sånn har vi alltid gjort det".
De er de eneste i teamet som er frekke nok til å stille de helt grunnleggende spørsmålene. De har ikke tiår med vaner som sitter fast i muskelminnet.
- "Hvorfor bruker dere den tungvinte prosessen der?"
- "Hvorfor skriver dere den koden sånn?"
- "Hvorfor har vi ikke testet det nye rammeverket jeg lærte om på skolen?"
Disse spørsmålene er gull verdt. De tvinger seniorene til å stoppe opp, tenke, og faktisk begrunne valgene sine. Noen ganger er svaret "fordi erfaring", men overraskende ofte er det "Hmm. Det har jeg ikke tenkt på."
Å ha en lærling gjør seniorene dine bedre. Det tvinger dem til å bli mentorer, til å verbalisere kunnskapen sin, og til å holde seg skjerpet. Resultatet er et team som lærer raskere, utfordrer seg selv og unngår å stagnere.
For oss har vi 100% genuint blitt et bedre byrå og fått bedre prosesser takket være innspill fra lærlingene hos oss. Og det har også gjort "onboarding" prosessene vi har for andre ansatte mye mye bedre.
Det er vinn-vinn.
3. Mer tid til research og development
En lærling går på skole mens de jobber hos deg
Mens de andre på teamet må fakturere nok til at deres egen lønn er dekket inn, så ligger ikke det samme presset på en lærling – spesielt i det første året.
Det geniale med dette: En lærling kan jobbe med å sette seg dypere inn i et fagområde eller en oppgave som vi ikke kan forsvare at andre på teamet bruker tid på.
Helt konkret i våre tilfeller kan det handle om at det dukker opp en veldig kul idé i et prosjekt, men vi har ikke tid i budsjettet til å gjøre det. Men da kan vi ta deler av oppgaven som den interne "opplæringen".
Resultatet?
- Kunden som eier prosjektet får ofte mye verdi gratis
- Vi som lærebedrift blir skikkelig glad for å kunne lage noe vi blir stolte av
- Lærlingen får masse god læring og virkelig tid til å kunne gjøre noe skikkelig
Den samme mekanismen gjør at vi kan få lærlinger til å utforske nye verktøy, ny teknologi og nye arbeidsmåter – som kanskje er enda bedre enn det resten av det erfarne teamet driver med.
Lærlingen lærer enda bedre og smartere måter å jobbe på, og kan lære dette bort til resten av teamet.
4. Ekstremt tett kvalitetssikring (som oppgragsgiver får "gratis" med på kjøpet)
Her er en sannhet som får mange til å bli overrasket: Arbeid levert av en lærling blir ofte kvalitetssikret MYE grundigere enn arbeid fra erfarne folk.
Hvorfor? Fordi når du ansetter noen med mange års erfaring, ligger det mer i kortene at du må være mer selvgående og effektiv fra start – selv om vi selvfølgelig investerer tid i alle.
Men med en lærling? Da handler det om å få inn gode vaner fra starten av.
For eksempel: Når jeg har gitt lærlinger i en ny oppgave for første gang, så har jeg vært ekstremt nøye og pirkete på alt arbeidet som lærlingen gjør. Jeg bruker mye tid på å forklare og gå gjennom omtrent hver eneste ord i en brukertest de har satt opp, i detalj. Ekstremt mye mer pirkete enn når jeg ser over andres arbeid.
Jeg kan ikke forsvare å bruke 4 timer på å gå gjennom alle brukertester som blir satt opp her hos oss i detalj. Men jeg kan forsvare å gjøre det med en lærling, fordi de nettopp går på skole hos oss.
Så hvis du som kunde får arbeid levert av en lærling? Da er det en god sjanse for at du har fått de mest erfarne på teamet sin erfaring "gratis" med på kjøpet, og i mange tilfeller et enda bedre resultat enn om en annen erfaren person skulle gjort det selv.
5. Kulturell vaksine mot stagnasjon
En Fafo-rapport om fagarbeideres bidrag til innovasjon viser at lærlinger er avgjørende for såkalt erfaringsbasert innovasjon (DUI-innovasjon). Dette er de gradvise, men kritiske forbedringene av produkter, tjenester og arbeidsprosesser som kommer fra de som faktisk gjør jobben.
En lærling er en kulturell vaksine mot stagnasjon. De holder oss på tå hev. De minner oss på hvorfor vi gjør ting på en bestemt måte – eller at vi egentlig burde gjøre det annerledes.
For et kreativt byrå eller en IT-avdeling er denne konstante strømmen av nye perspektiver ikke en kostnad. Det er en uvurderlig konsulenttjeneste forkledd som en utdanningsplass.
6. Ikke minst: Potensielt langsiktig talentbygging
Om man har gjort en god jobb med opplæringen og det viser seg å være en god match – så kan lærlinger også bli til dine mest effektive og kompetente medarbeider.
De kjenner bedriftens systemer, kultur og verdier innenfra. De er investert i suksessen deres fordi dere investerte i dem.
På veien dit har deres organisasjon blitt bedre, teamet rundt lærlingen har blittt bedre, og lærlingen selv har i mange tilfeller tilført ny kunnskap og perspektiv til teamet.
Og om det er en god match, så kan man alltid tilby lærlingen jobb videre. For arbeidsgivere er det en stor trygghet at man allerede kjenner lærlingen – og vice versa.
Det er også en rekrutteringsstrategi som faktisk fungerer. I stedet for å kjempe om de samme seniorutviklerne som alle andre vil ha, bygger dere deres egne.
Til dere som lyser ut anbud: Skjerp dere. Ta samfunnsansvar – ikke bare snakk om det.
Argumentene dere bruker for å slippe unna lærlingkravet er utrolig merkelige.
For organisasjoner som profilerer seg på bærekraft, virker det rart å avfeie sosial bærekraft – som lærlinger representerer. Bærekraft handler ikke bare om miljø. Det handler også om å gi unge en vei inn i arbeidslivet.
Hvis dere på ekte er opptatt av inkludering, likestilling og samfunnsansvar, så burde dere jo være for dette.
Men i stedet leier dere inn toppadvokater for å forklare hvorfor dere ikke trenger å følge loven. Dere bruker mer energi på å finne smutthull enn på å faktisk løse problemet.
Så her er vår oppfordring:
Følg regelverket. Det er ikke mer komplisert enn det.
Er dere uenig i loven? Helt greit. Jobb politisk for å endre den. Skriv innlegg. Lag debatt. Det står dere fritt.
Men så lenge loven er som den er, må dere følge den. Akkurat som dere forventer at vi som leverandører skal følge alle deres krav – ned til minste detalj.
Vi legger ned 40+ timer på hvert anbud for å sette oss grundig inn i kravspesifikasjoner som ofte bryter med god utviklingspraksis. Vi gjør det likevel, fordi det er spillereglene.
Da må vi kunne forvente at dere gjør det samme.
Og heldigvis Doga nå sagt at de fremover vil inkludere krav om lærlinger i fremtidige anbud. Så vi håper de andre også følger etter, så vi slipper å kaste bort mer tid på å klage inn de også.
Til bransjen: Slutt å deppe. Se lyst på det!
Anbudsprosesser er grusomt, og vi skjønner at det å innføre "enda et krav" i en allerede presset og grusomt kjedelig situasjon er helt forferdelig.
Samtidig, så håper vi at dette innlegget har fått fram at det å satse på lærlinger, er noe vi alle kommer til å vinne på, in the end.
Det er ikke noe å deppe over, det å ansette lærlinger er noe å feire! 💪
Her er hva vi håper flere vil gjøre.
1. Ansett lærlinger uansett
Selv om det ikke alltid gir poeng i anbud, er det fortsatt riktig å gjøre. Det er lønnsomt, det er bra for kulturen, og det bygger fremtidens arbeidsstyrke.
Og når flere av oss gjør det, blir det vanskeligere for det offentlige å fortsette å ignorere det.
2. Vær en brannfakkel
Bruk deres stemme til å utfordre det offentlige. Pek på inkonsekvensene. Skriv innlegg. Del erfaringer. Klag når det er nødvendig (slik vi gjorde).
Ved å aktivt ansette lærlinger og samtidig belyse den systemiske svikten, posisjonerer vi oss som de ansvarlige aktørene som ikke bare identifiserer problemet, men som aktivt er løsningen.
3. Del suksesshistoriene
Snakk om hvor bra det faktisk fungerer. Del konkrete eksempler på hva lærlingene deres har bidratt med. Jo mer vi normaliserer dette, jo vanskeligere blir det å si "nei, dette er for komplisert."
Avslutning: Dette er faktisk lett å fikse
Her er den gode nyheten: Dette er ikke et uløselig problem.
Vi har:
- En lovkrav som faktisk vil føre til masse positive forandringer på sikt
- Titusenvis av motiverte unge mennesker som vil lære
- Bedrifter som faktisk vil ta inn lærlinger
- Opplæringskontorer som fjerner den administrative byrden
- Bevis på at det funker (UiO, Telenor, Equinor, NRK osv.)
Det eneste som mangler er at alle aktørene faktisk gjør jobben sin.
Så kom igjen, folkens. Slutt å se så mørkt på det.
Lærlinger er ikke en byrde. De er ikke "for kompliserte" å håndtere, og ikke alle delene av prosjektet ditt er "for komplisert" for en lærling heller.
Lærlinger en ressurs, en investering som gir avkastning på sikt, og en integrert del av en moderne talentstrategi.
Viktigst av alt: Sluttresultatet blir bedre. Teamet blir bedre.
Og du kan faktisk ha god samvittighet, vel vitende om at du er med på å bidra til fellesskapet og fremtidens velferdsstat. Bærekraft. Inkludering. Alt det der ❤️
Vilde Serina Partapuoli
Kreativ leder
På de fine sommerdagene i 2007 ville du funnet Vilde i en mørk kjeller for å lage sin fjerde fanside for Harry Potter den måneden. Timene har lønnet seg, for nå kan hun trylle med både ord, kode og farger. Som kreativ leder i Kult Byrå er hun glad i å skrive enormt lange blogginnlegg – til tross for at vi lever i en tid med der det sies at hjernene våre er ødelagt av sosiale medier. At du fortsatt er her og ikke har gått videre til å se på katte-videoer eller sjekke værmelding for sjuende gang i dag, tyder på at du enten har en sjelden hjernemutasjon som gjør deg immun mot moderne oppmerksomhetsødeleggelse, eller – (plot twist) – du er faktisk en fullblods nerd som Vilde. I begge tilfeller: våre kondolanser til familie og venner.
