Hvordan MCP kommer til å revolusjonere hverdagen din
-
Kunstig intelligens
Du har nettopp flyttet til en ny by, og din 9 år gamle datter vil låne Harry Potter-bøkene. Enkelt nok, tenker du – det er jo bare å stikke innom biblioteket.
Men dette biblioteket er annerledes. Det er verdens verste bibliotek.
Bøker, magasiner, CD-er ligger strødd utover gulvet. Kokebøker står stablet oppå krimromaner, som igjen er blandet med gamle IKEA-kataloger og en og annen finsk tegneserie. Det finnes ingen avdelinger. Ingen kategorier. Ingen skilt. Ingen system. Bare kaos.
Du må ha hjelp. Etter mye leting finner du til slutt en livstrøtt bibliotekar som graver i en haugene.
«Jeg skulle hatt den første Harry Potter boka, hvor finner jeg den?»
«Aner ikke» mumler han, mens han er demotivert prøver å sortere en bunke bøker etter fargen fargen på omslaget. «Tror jeg så en med drage på coveret borte ved hage-seksjonen i går.»
Etter 40 minutter leting gir du opp, går hjem og kjøper bøkene på nettet i stedet.
Høres ut som et mareritt, sant?
Vil du høre noe som er enda verre?
De fleste nettsider er bygget opp på samme måte som dette grusomme biblioteket.
Og ikke bare nettsidene. De fleste bedrifter og organisasjoner behandler all informasjonen sin som dette kaotiske biblioteket.
Problemet? Dette forårsaker enorme mengde tapte timer, misinformasjon og sløsing av energi (både menneskelig energi og strøm).
Og motsatt: De som har tatt seg bryet av å strukturere informasjonen?
De går inn i hverdagen (og fremtiden) med enorme superkrefter.
En gullgruve informasjon som bare vil bli mer og mer verdifull over tid, og som låser opp uante muligheter.
Når vi vil lage eller lagre noe informasjon, så gjør de fleste dette gjerne i et program som Word.
Her starter vi bokstavelig talt med blanke ark og mye frihet. Du kan legge inn legge inn tekst, bilder, tabeller, grafer og mer – stort sett akkurat slik du vil.
Informasjonen ikke er organisert i et forutsigbart system og format.
Fordelen er at du har mye frihet til å organisere informasjonen akkurat slik du vil. Men det er også ulempen.
For informasjonen blir vanskelig å bearbeide for en maskin. Og mennesker, forsåvidt.
På overflaten høres kanskje ikke det så ille ut. Men som vi kommer tilbake til – så får det likevel store konsekvenser for deg og samfunnet når informasjon ikke er organisert.
Kort oppsummert handler strukturert innhold om å ta ulike typer innhold og organisere det i et forutsigbart system, helst da på en måte som gjør det enkelt å behandle for både mennesker og maskiner.
La oss gå tilbake til biblioteket. Men denne gangen, et ordentlig bibliotek.
Når du går inn på nesten hvilket som helst bibliotek i verden og leter etter Harry Potter-bøkene, så finner du dem relativt enkelt. Hvorfor? Fordi biblioteker følger et forutsigbart system.
Bøkene er organisert i avdelinger. Barnebøker her, voksenlitteratur der, faglitteratur et annet sted. Innenfor hver avdeling finnes det ofte underkategorier: fantasy, krim, biografier. Og innenfor disse kategoriene er bøkene sortert alfabetisk eller etter forfatter.
Det er enkelt å finne fram til boka du er ute etter. Selv i et gigantisk bibliotek over flere etasjer.
Men det er også enkelt å finne fram når du bare vet sånn cirka hva du vil ha. Hvis du er interessert i et spesielt tema eller en type sjanger, så kan du på egenhånd ofte finne avdelingen som har informasjonen.
Alle biblioteker har et datasystem som kan gi en oversikt over alle bøkene. Gjerne kategorisert på en tilsvarende måte som avdelingene på biblioteket.
I tillegg lagres det også mer informasjon på hver bok. Som forfatteren, om den er utleid eller ikke, tematikker osv.
Til forskjell fra den "fysiske utgaven" av biblioteket, så kan du sortere og vise bøker på flere forskjellige måter.
Du kan se alle bøker av samme forfatter, alle bøker som er gitt ut på samme sted. Og du kan også se hvilke bøker som finnes, men som er utleid for øyeblikket. Eller de bøkene som er tilgjengelig på andre biblioteker i Norge.
Med disse verktøyene på plass får bibliotekaren superkrefter. På få sekunder kan bibliotekaren vise løse mange oppgaver:
Men kanskje viktigst av alt. Istedenfor at denne bibliotekaren må bruke all sin energi på å gjøre robotarbeid som en robot helst bør gjøre (!!), kan bibliotekaren heller bruke tid på langt viktigere ting.
Nemlig, de tingene vi mennesker er best på! 👇
Vi kunne sagt oss fornøyd her og fortsatt med livene våre som før.
Men det holder ikke.
Fordi det er for mye ustrukturert innhold her i verden. 😡
Og det ustrukturerte innholdet skaper helt enorme problemer for oss alle. Både på individ- og samfunnsnivå. Og klimanivå. Menneskehetsnivå, rett og slett.
Og motsatt: Strukturert innhold låser opp enorme superkrefter for de som prioriterer det. Enten vi snakker om hverdagen din, organisasjonen din, samfunnet, klimaet. Menneskeheten.
Men mulighetene er ikke åpenbare på første øyekast. Selv ikke for de som intuitivt forstår nytten med en helt enkel tabell.
På samme måte som biblioteket og bibliotekarene har etablert et forutsigbar system som gir de en enkel hverdag, drømmer jeg om at alle mennesker skal få det samme.
Og min viktigste grunn til å bry meg om dette: Å frigjøre tiden til omsorgsfulle, flotte, vakre og smarte mennesker – så de kan gjøre de tingene som er viktig.
Enten det er å:
Denne idéen er ikke ny. Tim Berners-Lee, oppfinneren av internett, så for seg dette allerede i 1999.
"«Jeg har en drøm for weben. En drøm hvor datamaskiner er i stand til å analysere alle data på weben - innholdet, lenkene, relasjonene mellom folk og maskiner. En «semantisk web», som skal gjøre alt dette mulig har fortsatt ikke vist seg, men når den gjør det, vil dag-til-dag mekanismer i handel, byråkrati og våre daglige liv bli håndtert av maskiner som snakker med maskiner. De «intelligente agentene» som folk har snakket om i årevis vil til slutt materialisere seg.» – Tim Berners-Lee, 1999
Altså: Istedenfor at mennesker må trykke seg gjennom nettsider, artikler, PDF-er på leting etter informasjon – så kan en datamaskin raskt saumfare hele internett og på et blunk finne det du er ute etter.
I 2025 er ikke dette lenger bare en "idé". Det er på mange måter virkelighet.
Nå har vi språkmodeller som ChatGPT som kan forstå akkurat hva du mener, søke på internett for deg, sette sammen informasjon fra ulike kilder og fortelle deg akkurat det du vil vite, uten at du må trykke deg rundt.
Problemet er bare dette: Fordi det meste av verdens informasjon ligger spredt rundt omkring i et ustrukturert format blir jobben mye mer tungvint.
Både for menneskene som skal dele informasjonen, og datamaskinene som skal bruke den.
For å virkelig forstå hvilke superkrefter du kan få ved å strukturere innholdet ditt – må vi begynne med å forstå det helt grunnleggende.
Fra en enkel tabell i excel, til flere store innholdsunivers som kobler sammen all verdens informasjon.
📌 Det blir en del forenkling
Jeg er glad i å nerde, dykke ned i detaljene og ta massevis av forebehold så ingen kan anklage meg for faktafeil!
Men skal denne artikkelen være lesbar, så må det bli en del forenkling og litt mindre forbehold som heller kommer i egne artikler. (Denne artikkelen var opprinnelig fire ganger så lang)
Vit derfor at det kommer mer oppfølging i andre blogginnlegg om fallgruvene og forbeholdene senere.
For å få historien til å fungere så tar vi utgangspunkt i at man hele veien setter opp en smart og fremtidsrettet innholdsstruktur, og at man har løsninger for å kvalitetssikre innholdet og alt det her.
Vi har tatt det første, monumentale steget fra en kaotisk og analog verden til en digital.
Tabellen gir oss den mest grunnleggende formen for digital orden, og den gir oss muligheten til å finne igjen informasjonen vår.
Du vet sikkert hvordan tabeller og databaser fungerer helt overordnet, men la oss begynne der likevel.
Forenklet sagt, så kan du se for deg at alle bøkene er organisert i et tabell i et excel ark med disse kolonnene:
Vi har nå tatt informasjon og laget et forutsigbart system.
Det forutsigbare systemet gjør at man kan filtrere ut bøker etter filtere som passer mine kriterier.
Jeg kan gjøre ulike "spørringer" på innholdet. For eksempel:
Selv med denne begrensede informasjonen kan du gjøre mer enn å bare finne bøker. Du kan også:
Fysiske permer, tilfeldige Word-dokumenter og notater spredt på hundre post-it-lapper. Noen ganger er viktig informasjon heller ikke skrevet ned! Den "bor" bare opp i hodene til noen ulike mennesker.
Det gjør den utilgjengelig, lite oversiktlig og i praksis umulig å lese, både for mennesker og maskiner.
Med et forutsigbart system og muligheter til å filtrere, blir det mye lettere å holde oversikt for oss mennesker.
Vi vet at informasjonen ligger samlet, ett sted, og når vi må oppdatere eller hente den ut kan vi gjøre det på samme sted.
Hjernen din krever enorme mengder energi for å fungere. For det å være menneske, handler veldig mye om å forutsi hva som skal skje. Å oversette masse informasjon (sanseinntrykk) til å spå fremtiden.
Derfor ELSKER hjernen vår også mønster. Det å putte ting i boks eller ha et system du kan stole på; Det hjelper hjernen å spå fremtiden.
Strukturert innhold gir forutsigbarhet, og det avlaster hjernen vår på mange ulike måter.
Joda, det kan være gøy å starte på et helt blankt Word-ark. Men det kan også være slitsomt.
Når du har en struktur er det veldig mye deiligere å legge til ny informasjon – det er mye tydeligere akkurat hva du skal skrive inn, og hvor.
Joda, vi fått språkmodeller som ChatGPT som faktisk kan forstå seg på ustrukturert informasjon.
Men det er vanvittig mye energi som går med på å få en språkmodell til å lese gjennom hundrevis av sider i Word.
Om du derimot har det i et forutsigbart format kan du ofte slippe å bruke en energikrevende unøyaktig språkmodell. Og når du først gjør det, så gjør du jobben til maskinen mye enklere.
Det er gode nyheter for klimaet!
Selv om dataen er organisert, er den ikke intelligent.
Hver rad er en isolert øy av informasjon.
Og om du har flere tabeller å holde styr på, jo flere problemer.
For selv om du har strukturert informasjonen din så snakker den ikke sammen.
Nå begynner vi å bygge et ordentlig system. I stedet for én gigantisk tabell der alt er stappet inn, deler vi opp informasjonen i flere mindre tabeller som er koblet sammen.
Tenk tilbake på biblioteket vårt.
I stedet for én tabell med ALT om bøker, forfattere, og sjangere, lager vi tre separate tabeller:
1. Bøker-tabell: Informasjon om hver bok (tittel, beskrivelse, ISBN, utgiver)
2. Sjanger-tabell: Informasjon om de ulike sjangerene (tittel, beskrivelse)
3. Forfattere-tabell: Informasjon om hver forfatter (navn, født, beskrivelse)
Men la oss ikke stoppe der. For vi må også håndtere det å holde oversikt over de som låner bøkene.
For i forrige tabell hadde vi kun et "cell", eller, en kolonne der bibliotekaren kunne huke av om boka var lånt ut eller ikke.
Men det er ikke særlig nyttig – vi må jo også vite:
I fremtiden vil vi også vite hvor mange ganger en bok har blitt lånt ut. Med andre ord bør vi lage en slags "kvittering" som registrerer hver gang et utlån har skjedd.
For å løse dette kan vi introdusere to nye tabeller.
Nå har vi fått en litt forenklet, men likevel et ganske realistisk bilde på hvordan et ekte bibliotekssystem ser ut.
Mange små tabeller som "snakker sammen". Bok-tabellen refererer til forfatteren, sjangeren. Eller at utlåns-tabellen refererer til boka og utlåneren.
Dette vi har satt opp nå, flere mindre tabeller som er "koblet sammen" kalles en relasjonsdatabase.
Om du bruker et eller annet system som på en eller annen måte lagrer informasjon, så er det som regel en slik "database" i bunn.
Enten det er notat-appen på telefonen, kalenderen din, nettsiden, sosiale medier eller lignende.
Der informasjonen som før ble skrevet inn i regnearket som ren tekst, så er en forfatter nå heller en referanse til et annet sted der informasjonen bor.
Istedenfor å manuelt skrive inn "J. K. Rowling" når du legger til en ny Harry Potter bok.
En annen måte å tenke på det:
Hvis du går inn på en Wikipedia-artikkel om Ringenes Herre, vil du ganske raskt se en lenke til Wikipedia-artikkelen J.R.R. Tolkien. Når du trykker deg inn på J.R.R. Tolkien vil du se mer informasjon om han.
Så informasjonen om J.R.R. Tolkien “bor” på hans egen Wikipedia-artikkel. Og Ringenes Herre-artikkelen refererer til denne gjennom en lenke.
Når vi kobler sammen innhold så oppstår det enormt mange fordeler.
Tenk deg en person som legger til en ny bok i bibliotek-systemet. Istedenfor at de manuelt må skrive inn forfatteren, så kan de bare søke opp forfatteren, og vipps så er riktig forfatter registrert.
Se for deg at en forfatter endrer navn. I et system der informasjonen ikke er koblet sammen, betyr det at en eller annen må ta ansvar for å manuelt gå gjennom ALLE stedene hvor denne informasjonen listes opp.
Men om innholdet ditt er strukturert på en smart måte – så kan du enkelt nok endre dette ett sted – og så vil alt oppdateres automatisk.
I forrige runde kunne vi se om en bok var lånt ut eller ikke. Men vi manglet likevel informasjon om hvem som har lånt den ut, når den ble lånt ut, hvor den ble lånt ut fra, hva annet de lånte og mer.
Joda, vi kunne kanskje lagt til flere kolonner og manuelt skrevet inn denne informasjonen hver gang noen lånte boka. Men det hadde både vært veldig tidkrevende å holde oppdatert. Dessuten: Fordi informasjonen aldri blir lagret permanent går mye viktig informasjon tapt.
Men med våre nye utlån og lånere tabeller får vi ikke bare mye bedre oversikt. Vi får også en fantastisk historikk som kan være enormt nyttig i fremtiden.
Bibliotekaren kan gjøre mye mer avanserte "spørringer" og på få sekunder finne informasjon som:
Ikke bare kan dette være enormt hjelpsomt i den daglige driften. Det kan være svært nyttig informasjon som kan hjelpe bibliotekarene å bestille inn flere av de mest populære bøkene, eller hjelpe forskere som ønsker å lære mer om lesevanene til folk i ulike regioner.
Når vi lagrer informasjonen på denne måten, oppstår det enormt mange nye bruksområder. Et av de viktigste er hvordan det blir enklere å utforske og finne fram til relatert informasjon.
Hvis 9-åringen din likte Harry Potter, så kan vår nye innholdsstruktur nå gjøre det veldig mye enklere å:
Hver gang noen gjør den manuelle jobben det er å legge til nytt innhold, så skapes litt verdi.
Og jo mer innhold? Jo mer kan det brukes til. Jo større verdi får det.
La oss tenke større enn et datasystem som bare organiserer bøker.
Når du tenker deg om kan jo egentlig alt av informasjon struktureres på en forutsigbar måte.
Og når du begynner å strukturere mer innhold i samme løsning? Da åpner du opp helt nye måter å bruke det på.
For hva hvis samme innhold kunne brukes på nettsiden, i en app, i et nyhetsbrev, på en digital skjerm – uten at du må kopiere og lime inn alt på nytt?
For å ta et eksempel det kanskje er lett å relatere seg til for de fleste.
Hvis du noensinne har vært borti det å redigere en nettside, så har du gjerne vært borti et "CMS" (Content Management System). Eller publiseringsløsning, på godt norsk.
Det mest populære av disse systemene er Wordpress – en plattform startet i 2003, opprinnelig håndtert for å håndtere blogger.
Logikken er enkel: Om du vil oppdatere informasjon på nettsiden så går du ofte inn i Wordpress. Om du vil lage innhold til et nyhetsbrev, så gjør du gjerne dette i et system som MailChimp.
"Databasen" der du lagrer informasjonen din er gjerne sterkt "låst" til systemet det er ment for å brukes til.
Det er her konseptet bak "headless CMS" og moderne innholdsplattformer kommer inn.
Tradisjonelt har nettsider og CMS-er vært tett koblet sammen. Du redigerer innholdet i WordPress, og det vises på WordPress-siden din.
Men med moderne strukturert innhold skilles innhold fra presentasjon:
Tenk på det som et bibliotek der bøkene er innholdet, men du kan få tilgang til dem via:
Alle disse "kanalene" henter samme informasjon fra samme kilde. Oppdater én gang, publiser overalt.
Skriv en artikkel, og den dukker automatisk opp på nettsiden, i appen, i nyhetsbrevet, på sosiale medier.
Alle kanaler viser samme informasjon, alltid oppdatert.
Redaktører slipper å kopiere og tilpasse innhold til hver kanal. De skriver én gang, og systemet håndterer resten.
Se for du jobber i kommunen og får en idé til til en egen leseapp for barna.
Du forteller om idéen til barna, naboer, politikere og biblioteket – og alle er superengasjert. Dette må vi gjøre!
😡 Men så kommer din kollega Roger inn med en kritisk stemme inn fra siden:
"For at den skal være nyttig, så må det jo ligge ti tusenvis av bøker der inne. Hvem er av oss skal gjøre det!? Jeg har ikke tid.
Det er her du kan briljere med dine kunnskaper om strukturert innhold.
Du forklarer at dere selvfølgelig ikke trenger å gjøre alt på nytt. Dere kan jo bare hente innholdet direkte fra databasen til biblioteket.
Som igjen henter innholdet sitt fra et annet sted – der det alltid holdes oppdatert.
Roger er sjokkert over nytteverdien til strukturert innhold, og ytrer aldri et negativt ord igjen. Hurra!
Innholdsuniverset kan bare bli større og større. Nå snakker vi ikke lenger om ett system, men om flere spesialiserte systemer som er koblet sammen.
Vi kan begynne å lagre og koble sammen informasjon, data og innhold som:
Dette er selve kjernen i moderne systemarkitektur. I stedet for én "monolittisk "database (som var fallgruven i nivå 2), bygger vi spesialiserte systemer som snakker sammen via API-er.
Hva er et API?
API står for Application Programming Interfaces. Jeg personlig liker å tenke på API som en slags "dør" inn til et annet system.
Eller enda bedre: Det å gå opp til en strandkiosk.
Denne strandkiosken har en meny (API-dokumentasjonen) som forteller deg nøyaktig hva du kan bestille, og hvordan du skal bestille det.
Det geniale er at du ikke trenger å vite hvordan ismaskinen fungerer, hvor strøsselet lagres, eller hvem som vasket gulvet. Du trenger bare å kjenne menyen (API-et) for å få det du vil ha.
På samme måte lar et API ett system "bestille" spesifikk informasjon fra et annet system, uten å måtte forstå hele det komplekse bakrommet.
Og det er nettopp disse API-ene som er limet i et stort innholdsunivers. I stedet for å ha én gigantisk "kiosk" (database) som prøver å gjøre alt (en fallgruve vi har snakket om), har vi heller flere spesialiserte systemer. Hvert system har sin egen "luke" (API) og sin egen ekspertise.
Tenk på det som ulike avdelinger i hjernen.
Ingen av dem trenger å vite hvordan de andre fungerer internt, de trenger bare å vite hvordan de skal spørre hverandre om informasjon.
Når en kunde logger inn (CRM-systemet), kan nettsiden spørre produkt-systemet om "produkter denne kunden har kjøpt" og innholds-systemet om "artikler denne kunden har lest".
Nå blir det virkelig kraftfullt. Hva hvis du ikke trengte å lage alt innhold selv? Hva hvis du kunne koble deg til andres strukturerte innhold og bruke det i ditt eget system?
La oss si at biblioteket vårt vil vise værmelding på nettsiden sin, slik at folk vet om de bør ta paraply når de går dit.
Før i tiden: Bibliotekaren måtte manuelt sjekke været hver dag og oppdatere nettsiden.
Nå: Biblioteket kobler seg til Meteorologisk Institutt sitt API, som leverer strukturert værdata. Nettsiden henter automatisk oppdatert værmelding hver time.
Andre eksempler:
Dette kalles API-integrasjon, og det er fundamentet for hvordan moderne nettet fungerer.
Når kilden oppdateres, oppdateres din informasjon automatisk.
Vil du ha karttjeneste? Bruk Google Maps API. Betalingsløsning? Bruk Stripe API. Chat? Bruk Slack API. Du trenger ikke bygge alt fra scratch.
I stedet for å ansette folk til å lage og vedlikeholde komplekse systemer, kobler du deg til noen som allerede har gjort jobben.
I dag er internett stort sett bygget for mennesker å lese. Nettsider er fylt med tekst, bilder og videoer som ser fine ut i en nettleser, men som er fullstendig kaos for maskiner.
Når Google prøver å forstå hva en nettside handler om, må den i bunn og grunn "gjette" basert på overskrifter, nøkkelord og lenker. Det fungerer okei, men det er langt fra optimalt.
Forestill deg i stedet et internett hvor:
Dette er ikke science fiction. Det finnes allerede.
I 2011 samlet Google, Microsoft, Yahoo og Yandex seg for å lage noe revolusjonerende: Schema.org – et felles vokabular for å beskrive innhold på nettet.
Tenk på det som et universelt biblioteksystem, men for hele internett.
Med Schema.org kan nettsteder legge til "strukturerte data" – usynlig informasjon for mennesker, men krystallklar for maskiner – som forklarer hva innholdet faktisk er.
Et enkelt eksempel:
Når du søker på "sjokoladekake oppskrift" på Google, får du ofte ikke bare lenker – du får oppskrifter presentert med bilde, rating, tid og ingredienser direkte i søkeresultatet.
Hvordan vet Google alt dette? Fordi nettsiden har brukt malen dra Schema.org til å strukturere informasjonen slik:
Dette er strukturert innhold for nettet. Og det endrer alt.
Google kan nå gi deg svar i stedet for bare lenker. Spør "hvor gammel er Eiffeltårnet?" og du får svaret direkte, fordi nettsteder har strukturert denne informasjonen med Schema.org.
Når AI-modeller kan lese strukturerte data fra nettet – ikke bare gjette fra tekst – blir de plutselig langt mer pålitelige.
ChatGPT Search, Perplexity, Google AI Overviews – alle disse bruker strukturert data fra nettet for å gi bedre, mer verifiserbare svar.
Med strukturerte data kan:
Akkurat som biblioteket kunne dele sine strukturerte data med leseappen, kan nettsteder dele sine strukturerte data med hele verden.
Dette skaper et økosystem av innovasjon. Noen lager innholdet. Andre bygger smarte tjenester på toppen av det.
Et annet stort kapittel her er selvfølgelig å tilgjengeliggjøre informasjon direkte for andre maskiner.
For eksempel henter VG ut informasjon direkte fra PFU-basen som vi har bygget for Norsk Presseforbund, så de kan behandle og utnytte informasjonen de vil bruke der selv.
Så kommer det også nye spennende muligheter her i fremtiden, som MCP-servere.
Til nå har vi bygget et fantastisk bibliotek. Vi har gått fra kaos til kontroll (Nivå 1) og koblet biblioteket vårt til resten av verden (Nivå 2).
Nå begynner magien. Nå skal vi se hvordan dette fundamentet lar oss store mengder data til å spå fremtiden, eller faktisk bruke KI på en måte som skaper verdi.
Joda, mange er bekymret for at AI bruker mye strøm. Men tenk på hvor mye energi som sløses bort et ustrukturert internett i dag.
Når hele systemer og internett blir strukturert, kan en AI eller søkemotor gå rett til kilden og hente det nøyaktige svaret i én effektiv operasjon. Ineffektive, dårlige nettsider som bare inneholder rot, vil bli irrelevante.
Dette er en massiv effektivisering av hele internetts infrastruktur – og det sparer enorme mengder energi i det lange løp.
Hvor lang tid bruker du på å overføre informasjon fra et system til et annet, når du tenker over det?
Enten det er å overføre informasjon fra en PDF til et regneark. Fra nettsiden til et nyhetsbrev. Last ned filer, laste opp filer.
Med strukturert innhold så ligger informasjonen ett sted, samlet. Og som vi har vist mange eksempler på her, så sparer det enormt mye tid.
Det er mange mennesker som i bunn og grunn lever av å selge store mengder med strukturert innhold.
Og folk vil kjøpe det. Med god grunn.
Hackere jobber konstant for å hente ut store databaser med kontoinformasjon og passord til ulike tjenester – som deretter kan selges igjen til de som vil ha seg et billig Netflix-abonnement, eller de som vil lure deg trill rundt.
Selv uten passord er personopplysninger om deg og meg nyttige for selgere, svindlere, eller folk som vil bruke informasjonen på helt andre måter.
Men det finnes også mer positive eksempler:
I alle disse tilfellene skaper strukturert innhold enorm verdi – både for de som eier informasjonen og for de som bruker den til daglig.
Tenk på hva det ville betydd for din bedrift, organisasjon – om dere har strukturert all informasjon som er nyttig for dere på en plass? Hva kan dere bruke den til?
Hvordan fikk tech-gigantene så mye makt? Vel, takket strukturert innhold.
Hver gang du går inn på Instagram, Facebook eller TikTok, så lagres det masse informasjon om deg, inn i deres gigantiske database. Hvor lenge du så på akkurat den videoen, hvem du er er mest interessert i, hvilke reklamer du trykker på.
Lik det eller ikke: Ingen kan betvile kraften i informasjonen de sitter med på om oss – og hvordan det brukes på godt og vondt.
Med mindre du er en skikkelig datanerd, er det kanskje ikke så spennende å vite hvor mange bøker som starter på bokstaven “F”.
Men statistikk kan brukes til så mye mer. Ikke bare til å lære av fortiden – men også til å spå fremtiden.
Tenk på det slik: Når du har strukturert innhold om hvilke bøker som lånes ut, hvem som låner dem, og når de lånes ut, kan du begynne å se mønstre.
Du kan forutsi hvilke bøker som kommer til å være populære neste sommer, hvilke sjangre som er på vei opp, og hvilke forfattere som snart vil slå gjennom. Biblioteket kan bestille flere eksemplarer av bøker de vet vil bli etterspurt og arrangere tematiske utstillinger som treffer tidsånden.
Dette er ikke bare nyttig for biblioteket – det er en superkraft for alle.
Her er det bare fantasien som setter grenser.
Disse tre superkreftene alene er ofte nok til å frigjøre enorme mange ressurser for en organisasjon. Men det strukturerte innholdsuniverset er ikke bare en gullgruve for menneskelig analyse; det er det perfekte drivstoffet for å kunne utnytte språkmodeller som ChatGPT til å løse en rekke utfordringer.
⚠️ Enormt mange fallgruver og hele området er svært eksperimentelt
Dette innlegget var opprinnelig fire ganger så langt, utrolig nok. Det var fullt av detaljer, nyanser, forbehold og advarsler. Men så ble det også ganske uleselig.
Derfor må vi komme tilbake til dette i et annet innlegg.
I mellomtiden: Her er noen tips til gode kilder for å senke forventningene og ta innover seg utfordringene.
Likevel, før jeg hauser opp mulighetene (som er 100% reelle), så må vi først senke forventningene med å ta utfordringene.
Her er noen gode lenker til artikler og videoer som forklarer utfordringene:
☘️ Hvorfor jeg mener det likevel er nødvendig å være optimistisk
Det er ingen tvil om at det er helt vanvittige utfordringer samfunnet vårt står ovenfor nå. Og det kan godt være at alt dette vil føre helt galt av sted.
Uansett hvordan vi vrir og vender på det, så vil det bli en periode med mange enorme utilsiktede feil og mye mer feilinformasjon her i verden.
Her er kortversjonen av hvorfor jeg likevel er optimistisk.
Først og fremst tror jeg ikke vi har noe valg akkurat nå.
Gode krefter kan ikke sitte på sidelinjen og se skeptisk på det som som skjer: Samfunnet må gjennom en periode der vi prøver og feiler, og så raskt som mulig lærer hvordan vi kan bruke denne teknologien på en bra måte.
Det er litt et våpenkappløp mellom gode og onde krefter det her, sånn jeg ser det.
Språkmodeller, "kunstig intelligens", generativ AI, hva enn du vil kalle det kommer uten tvil til å introdusere enorme problemer til samfunnet vårt.
Men så er spørsmålet: Var det egentlig slik at vi hadde et perfekt samfunn fullt av feilfrie mennesker som aldri gjorde eller sa noe feil før ChatGPT kom til verden?
Var det ikke enorme problemer før også?
Enorme mengder med misinformasjon, folk som tror på de villeste konspirasjonsteorier og andre ting som det ikke finnes noe som helst grunnlag for å tro på. Onde aktører som manipulerer og folk som blir lurt trill rundt av dårlig Photoshop (inkl. amerikanske presidenter).
For å ikke snakke om katastrofale klimautfordringer.
Det er ikke noe tvil om at KI introduserer ekstremt mange problemer.
Men det kan også løse enormt mange problemer!
Det interessante spørsmålet sånn jeg ser det er bare dette: Kan KI-verktøy på lang sikt, løse flere problemer enn de skaper?
Jeg tror det. Men det kommer selvfølgelig til å ta lang tid å finne ut av det.
Hør: Jeg tror det finnes enormt mange gode løsninger på de fleste problemer.
Men for å finne de, så må vi frigjøre tiden til smarte mennesker til å kunne finne ut av det.
Selv om vi satte på "stopp"-knappen av utviklingen akkurat nå, og LLM-teknologien (språkmodeller som ChatGPT) stagnerte helt, så er det forsatt helt sinnsykt mye potensiale her, som hele denne artikkelen egentlig handler om.
Det er utallige eksempler på at ting bærer skikkelig galt av sted når ny teknologi kommer til verden.
Vi kommer aldri 100% til å løse alle utfordringene. Men etter en periode med prøving og feiling, så pleier vi mennesker å finne gode løsninger på ting likevel.
Og i dette tilfellet, så ser jeg potensialet til at vi på sikt kan skape en enormt mye bedre, mer effektiv verden – som frigjør enorme mengder ressurser for oss mennesker, til å gjøre bedre og mer verdifulle ting enn det vi gjør mesteparten av tiden i dag.
For det vi kaller "kunstig intelligens" i dagligtalen er egentlig bare statistikk på speed. Det er ikke en robot som faktisk "tenker", den bare gjetter.
De fleste språkmodeller er i dag trent opp til å gjette seg frem til hva som får de til å fremstå veltalende, kunnskapsrike og raske.
Derfor er det lett å bli lurt.
Hvorfor du ikke bør behandle ChatGPT som en søkemotor
Språkmodeller er trent på enorme mengder data fra hele internett og er fantastisk god på å gjette hva som vil være det mest sannsynlige og velskrevne svaret, utifra premissene den er trent opp på.
Joda, den klarer å svare at 1 + 1 = 2. Men ikke fordi den regner ut stykket. Den svarer 2 fordi den i treningsgrunnlaget sitt har lest "1 + 1 = 2" så mange milliarder ganger at den vet (statistisk sett) at "2" er det absolutt mest sannsynlige ordet som kommer etter "1 + 1 =".
Når du ber den skrive rapporten din, gjør den det samme: Den gjetter basert på milliarder av andre rapporter den har lest. Den har null tilgang til deres faktiske prosjektdata, timelister eller kundehistorikk. Resultatet blir en generisk, velskrevet løgn.
La oss glemme språkmodeller som ChatGPT et lite øyeblikk og heller tenke på dem som en i hypotetisk person i din vennekrets.
Manipulative Mons er en skikkelig manipulerende og fordomsfull kompis av deg.
Likevel, så er du venn med han. Her er hvorfor:
Fordi tross hans dårlige sider, så har han også noen fantastiske sider. Eller potensielt nyttige egenskaper, i det minste.
Våre svakeste sider er ofte en refleksjon av våre beste sider. Og motsatt.
Det samme gjelder Mons. Hans beste sider har noen ekstremt store nedsider.
Det største problemet er at han skikkelig manipulativ. Han er desperat etter å bli likt av deg og vil gjøre hva som helst for å fortsatt være kompisen din.
Du kan aldri stole på han.
Joda, han snakker kanskje "sant" 90% av tiden (i teorien). Men det er umulig å vite når han lyver, fordi han er så forbanna sjarmerende!
Og det at han har lest alle bøkene i verden betyr ikke at han er særlig smart.
Problemet er at han synes alle bøker han leser er bra og like troverdige. Han har ingen kritisk sans. Enten det er Hitlers "Min kamp", "Tenke fort og langsomt" av Daniel Kahneman, eller en lang instapost av Gwyneth Paltrow.
Jo oftere han har lest noe, jo mer vil han tro på det. Og siden verden er full av misinformasjon – og stadig blir fylt opp av enda mer takket være folk som Manipulative Mons, blir det enda farligere å stole på han!
Og selv om du kan lett kan påvirke og manipulere Manipulative Mons, så kan andre også gjøre det. Andre folk som har skikkelig fæle intensjoner.
Okei, hva skal vi gjøre med Manipulative Mons? På ene siden er han helt sinnsykt nyttig.
På den andre siden er det ekstremt mye som kan gå galt om du stoler på ham.
Okei, ÅPENBART er ikke dette hele løsningen, men nyansene og fallgruvene får vi ta en annen gang.
Men her hvordan det fungerer enkelt forklart.
Vi har etablert at "Manipulative Mons" (KI-en) er en sjarmerende, lynrask og veltalende assistent... som du aldri kan stole på. Han er full av fordommer fra bøkene han har lest (treningsdataene), og han er desperat etter å gi deg et plausibelt svar, selv om han må dikte det opp.
Å slippe ham løs på dine ansatte eller kunder er som å ansette en notorisk løgner som kundeservicemedarbeider.
Men hva om vi kunne utnytte de utrolige talentene hans (språkforståelse, mønstergjenkjenning, formuleringsevne) uten å utsette oss for de katastrofale svakhetene hans (hallusinasjoner, bias, upålitelighet)?
Det er nøyaktig det strukturert innhold lar oss gjøre.
Vi "sparker" ham ikke. Vi gir ham en ny, strengt definert stillingsinstruks. Vi lenker ham fast til vårt eget, pålitelige innholdsunivers og tvinger ham til å jobbe etter våre regler.
For å temme Mons og gjøre ham til en ekte super-assistent, følger vi fire enkle prinsipper.
Den største faren er at Mons "gjetter" basert på sitt eget, kaotiske minne (hele internett). Prinsipp 1 er å forby dette.
Vi tvinger ham til å jobbe i "åpen bok-eksamen"-modus. Men i stedet for å gi ham det "kaotiske biblioteket" (haugen med PDF-er og serverfiler), gir vi ham det "ordentlige biblioteket" – ditt strukturerte innholdsunivers.
Mons' "jukselapp" er ikke lenger en haug med rot; det er et krystallklart kart over hvordan all informasjon henger sammen (som at "Kunde A" er koblet til "Produkt X", som er koblet til "Sak 123").
Hvorfor bruke en uforutsigbar, "gjettende" KI til en jobb som krever 100% nøyaktighet? Prinsipp 2 er å la "dumme", 100% pålitelige roboter gjøre den kritiske jobben.
Når en bruker stiller et spørsmål, bruker vi kun en spesialisert Mons-klone ("Oversetteren") til å oversette det rotete menneskespråket til en presis, strukturert spørring til kartet.
Selve hentingen gjøres av en "dum" robot (en standard database-spørring). Denne roboten kan ikke hallusinere. Den følger bare stiene i kartet ditt. Den er 100% pålitelig, billig i drift og lynrask.
Først etter at den "dumme" roboten har hentet de 100% korrekte, strukturerte faktaene fra kartet, slipper vi Mons til igjen – men kun i strengt avgrensede roller.
Bok: 'Rødstrupe') med én streng beskjed: "Ikke finn på noe. Ikke legg til noe. Bare gjør disse tørre dataene om til en hyggelig setning."Til slutt, vi stoler aldri blindt på systemet. Vi bygger ikke en "svart boks". Vi bygger et "åpent kjøkken" der det er ekstremt lett for et menneske å se over prosessen.
Hele prosessen logges og gjøres synlig. Et menneske kan alltid se nøyaktig hvilket spørsmål som kom inn, hvilken sti den "dumme" roboten fulgte i kartet, hvilke fakta som ble hentet, og hva "Formidleren" sa. Dette er den sporbarheten og det ansvaret som bygger ekte tillit.
Når du slutter å håpe at KI er magisk, og heller bygger et system for pålitelighet basert på disse prinsippene, låser du opp de virkelige superkreftene:
Likevel: 100% kan vi aldri stole på KI. Men det kan vi ikke heller med mennesker som sagt.
Og mens Manipulative Mons nå kan gjøre alt dette roboterarbeidet, kan vi kanskje frigjøre tiden til smarte mennesker som kan finne enda bedre løsninger på alle disse problemene.
En betaversjon i det minste? Sjekk ut innlegget om hvordan Sanitys nye AI-verktøy legger til rette for nøyaktig dette.
Vi har snakket om biblioteker, databaser, AI og mye annet rart. Men la oss zoome litt ut og se på det store bildet.
Verden blir mer og mer digital. Informasjon er den nye valutaen. De som kan organisere, strukturere og utnytte informasjon effektivt kommer til å ha et enormt konkurransefortrinn.
Tenk på tech-gigantene – Google, Facebook, Amazon. Hva har de til felles? De sitter på enorme mengder strukturert data om oss, og de vet hvordan de skal bruke den.
Men nå – med moderne verktøy, innholdsplattformer som Sanity, og AI-assistenter – er denne superkraften ikke lenger bare forbeholdt gigantene.
Du kan også bygge ditt eget lille innholdsunivers. Strukturert. Gjenbrukbart. Kraftfullt.
Og når AI blir bedre og bedre (og det blir den), vil verdien av ditt eget strukturerte innhold bare øke.
De som fortsetter å bygge nettsider som "verdens verste bibliotek" – med informasjon spredt utover uten system eller struktur – kommer til å bli hengende etter. De vil fortsette å bruke utallige timer på å lete, kopiere, lime, oppdatere og frustrere seg.
Men de som tar seg bryet med å strukturere? De får superkrefter. De kan bygge nye løsninger på rekordtid. De kan personalisere opplevelser. De kan automatisere det kjedelige. De kan bruke AI på måter som faktisk gir mening.
De kommer til å vinne fremtiden.
Vi i Kult Byrå brenner for strukturert innhold.
Vi har bygget utallige løsninger der strukturert innhold er selve fundamentet – fra presentasjonsgeneratorer til rapportverktøy til komplekse nettsider som lever og puster i takt med organisasjonens behov.
Og vi ser hver eneste dag hvilken forskjell det gjør. For redaktørene som plutselig får frihet til å publisere innhold overalt uten å måtte vente på utviklere. For organisasjoner som kan lansere nye tjenester på brøkdelen av tiden. For bedrifter som kan ta datadrevne beslutninger fordi informasjonen deres faktisk er strukturert nok til å analysere.
Er du mer nysgjerrig? Ta kontakt eller gå enda mer i dybden på alle mulighetene.
Vilde Serina Partapuoli
Kreativ leder
På de fine sommerdagene i 2007 ville du funnet Vilde i en mørk kjeller for å lage sin fjerde fanside for Harry Potter den måneden. Timene har lønnet seg, for nå kan hun trylle med både ord, kode og farger. Som kreativ leder i Kult Byrå er hun glad i å skrive enormt lange blogginnlegg – til tross for at vi lever i en tid med der det sies at hjernene våre er ødelagt av sosiale medier. At du fortsatt er her og ikke har gått videre til å se på katte-videoer eller sjekke værmelding for sjuende gang i dag, tyder på at du enten har en sjelden hjernemutasjon som gjør deg immun mot moderne oppmerksomhetsødeleggelse, eller – (plot twist) – du er faktisk en fullblods nerd som Vilde. I begge tilfeller: våre kondolanser til familie og venner.